Næringslivet bør bruke eierskapsmeldingen som rettesnor

03/11/22

Vestre sin nye eierskapsmelding hever standarden for klima- og naturrapportering. Det gjør den relevant for hele næringslivet, uavhengig av statlig eierskap. 

Denne høsten har regjeringen lagt frem flere forslag for å løfte hensyn til klima og natur for både offentlige og private virksomheter. Da statsbudsjettet ble lagt frem, ble «grønn bok» lansert, et dokument som skal sikre at alle departementer følger opp klima i tilknytning til prosessen med statsbudsjettet. I tillegg la næringsminister Jan Christian Vestre frem en «grønnere eierskapsmelding» forrige fredag, der forventningene ble oppjustert ytterligere. Alvoret i klima- og naturendringene danner bakteppet, noe som har blitt enda tydeligere etter en sommer og høst preget av ekstremvær. Virkemiddelbruken forsterkes, og den må sikre utslippskutt og mindre tap av natur.

Den nye eierskapsmeldingen sender et viktig signal, ikke bare til de selskapene der staten er eier, men til næringslivet generelt. Eierskapsmeldingen inneholder beste praksis for selskapenes klima- og miljøarbeid. De mest fremoverlente selskapene bør benytte eierskapsmeldingen som en rettesnor, og ikke minst som en forberedelsesøvelse til EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) som vil slå inn i norsk næringsliv for alvor om knappe to år.

Det er gledelig å se at næringsministeren har lyttet til næringslivet og fulgt med på frivillige rammeverk og rapporteringsstandarder som allerede er i bruk. Regjeringen forventer blant annet at de statlige eide selskapene setter mål og iverksetter tiltak for utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen. Dette var på tide. Selskapene skal også rapportere på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko.

kompass i åker

Den nye eierskapsmeldingen viser at regjeringen også er fremoverlente når det gjelder forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer.

Kun ti prosent kutter i tråd med Parisavtalen

I klimaindeksen, som ble lansert i sommer, kommer det frem at mange selskaper er godt i gang med klimaarbeidet. Seks av ti har en tydelig klimastrategi, og det er flere og flere selskaper som får bedre oversikt over sitt eget utslipp med mer detaljerte klimaregnskap. Samtidig er det kun ti av Norges 100 største selskaper som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen. Det er ingen tvil om at tempoet for omstillingen må øke betraktelig i årene som kommer.

Den nye eierskapsmeldingen viser at regjeringen også er fremoverlente når det gjelder forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Staten forventer at selskapene identifiserer og håndterer risiko, og muligheter knyttet til natur. Dessuten skal selskapene iverksette tiltak for å redusere negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og benytte anerkjente standarder for rapporteringen, noe som knapt finnes på dette feltet. 

Lang vei å gå for næringsliv og natur

Næringslivet har kommet langt kortere i arbeidet med naturmangfold og økosystemer enn i klimaarbeidet. De «anerkjente standardene» er fortsatt under utvikling og utprøving, og mange selskaper opplever arbeidet med natur som komplekst. I tillegg mangler de internasjonale mål og ambisjoner som vi fikk fra Parisavtalen. Disse forventes endelig i en ny naturavtale i det forsinkede partsmøtet i biomangfoldskonvensjonen i desember i Montreal (COP15). I samarbeid med Sabima har PwC startet et prosjekt for å kartlegge arbeidet med naturrisiko i norske virksomheter. Innsikten herfra vil kunne bidra til å utarbeide et faktagrunnlag og rammeverk som skal hjelpe selskaper i arbeidet med natur- og arealpåvirkning. 

Både stat og næringsliv har et ansvar for å utvikle samfunnet i en bærekraftig retning. Det er bra at næringsministeren er frempå og understreker at «alt skal skrus opp». Næringslivet er allerede i gang med å innføre tiltak og måle fremgang. Vi befinner oss i handlingens tiår, og vi trenger drastiske utslippskutt for å nå målsetningen om en levedyktig fremtid innenfor 1,5 graders oppvarming innen 2030. Nedtellingen går i en rasende fart, og det er på tide at omstillingen også skrus opp for fullt. Åtte år er ikke langt unna.

Kontakt oss

Hanne Løvstad

Hanne Løvstad

Partner | Bærekraft & klimarisiko, PwC Norway

Tlf: 967 00 000