Kort om EUs bærekraftsdirektiv
Bærekraftsdirektivet - Corporate Sustainability Reporting Directive, (CSRD) - trådte i kraft i EU januar 2023 og erstatter gjeldende regler - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. CSRD er foreslått innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og alt tyder på at Norge vil følge EUs tidsplan. Verdipapirlovutvalget utredet gjennomføring av CSRD i norsk lovgivning, og overleverte sin lovutredning 22. mai 2023. Lovproposisjonen for CSRD ble behandlet i statsråd i 15. mars 2024.
Etter at CSRD ble vedtatt har EU foreslått å øke terskelverdiene for kategorier av regnskapspliktige, noe som vil redusere antallet foretak med plikt til bærekraftsrapportering. 18. oktober 2023 fulgte norske myndigheter opp med et lovforslag for innføring av disse endringene i norsk rett. Endringer i terskelverdier vil gjennomføres sammen med gjennomføringen av CSRD i norsk lovgivning.
Innføringen av CSRD vil innebære en utvidelse av rapporteringskravene i dagens § 3-3c i regnskapsloven, og bærekraftsinformasjonen skal etter CSRD gis i årsberetningen.
Hva er EUs målsetting?
Dagens bærekraftsrapportering bærer preg av å være inkonsistent og med kvalitative og kvantitative mangler. Dette skyldes dels lite konkrete lovkrav og dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder. Dette gjør det vanskelig for interessenter å hente ut pålitelig, sammenlignbar og relevant informasjon.
Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering, og for å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene. De har derfor vedtatt CSRD, som stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre god kvalitativ og kvantitativ informasjon.
CSRD er utfordrende på flere områder, blant annet konsistens med andre deler av EU-regelverket innenfor Europas grønne ambisjoner (f.eks. taksonomien, SFDR, Green Bond standards, forslaget om bærekraftig ledelse) og prinsippet om dobbel vesentlighet. Dette prinsippet krever at rapporteringen omfatter informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, resultater og stilling, samt informasjon som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraftsforhold.
Det er mange selskaper som omfattes fra 2024 og enda flere fra 2025. De som starter forberedelsene nå vil være bedre rustet når rapporteringskravene blir obligatoriske
Hva er konsekvensene og hvem vil bli rapporteringspliktige fra hvilket tidspunkt?
Rapporteringen vil bli obligatorisk for alle børsnoterte foretak på EUs regulerte markeder (unntatt mikro-foretak) og for alle store virksomheter (se tabell nedenfor).
Tabellen under viser hva nye grenser for rapportering av informasjon etter CSRD vil bli etter forslaget i lovproposisjonen.
Oppdatert tidslinje og hvem som blir rapporteringspliktige
Regnskapsåret 2024 |
Regnskapsåret 2025 | Regnskapsåret 2026 |
|---|---|---|
Børsnoterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak som har:
|
Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:
|
Børsnoterte SMEs*, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper. Størrelseskriterier for børsnoterte SMEs, minst to av tre
|
| Gitt at terskelverdiene er oppfylt, vil dette også omfatte foretak etablert utenfor EØS, men som er notert på et regulert marked i EØS. | Størrelseskriteriene over gjelder tilsvarende ved vurderingen av om et konsern er i kategorien «store». Også «store» datterforetak av foretak utenfor EØS omfattes. |
*Børsnoterte SME kan vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da gi en erklæring i sin årsberetning som kort forklarer hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt. |
| Unntak for døtre/underkonsern dersom de er omfattet av morselskapets konsoliderte bærekraftsrapportering. NB! Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte foretak. | ||
Det norske lovutvalget var uenige om hvilke foretakstyper som skal rapportere bærekraftsinformasjon; minimumskravene i CSRD eller alle regnskapspliktige som overstiger terskelverdiene. Finansdepartementet foreslår i sin Prop. 57 L at krav om bærekraftsrapportering lovfestes for selskapsformene som omfattes av CSRD, men i tillegg også for statsforetak. Foretak som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, vil etter forslaget ha krav til å utarbeide bærekraftsrapportering uavhengig av foretaksform.
Samvirkeforetak, helseforetak og stiftelser er unntatt plikten til rapportere etter CSRD i finansdepartementets forslag. Det er verdt å merke seg at det er foreslått en hjemmel til å fastsette i forskrift at også andre regnskapspliktige enn de som omfattes av forslaget, skal utarbeide bærekraftsrapportering, og at det i lovforslaget skrives at denne hjemmelen kan være særlig aktuell å bruke for å pålegge store samvirkeforetak og boligbyggelag plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering.
Overgangsregel fra regnskapsåret 2026 for konsern utenfor EØS
Konsern utenfor EØS med store datterselskaper i EØS, men uten underkonsern i EØS, kan rapportere på et kunstig “konsernnivå”. Denne muligheten gjelder i syv år fra og med regnskapsåret 2026. I det norske lovforslaget gjelder denne overgangsregelen frem til 6. januar 2030.
Datterselskapet som “konsoliderer”, skal være det av EØS-datterselskapene som genererte høyeste salgsinntekter i EØS i minst ett av de foregående fem regnskapsårene, der det er aktuelt, på konsolidert basis. Dette datterselskapets bærekraftsrapportering omfatter de andre døtrene i EØS, og som da unntas fra egen rapportering.
Regnskapsåret 2028 (med første rapportering i 2029) - Foretak utenfor EØS
Foretak utenfor EØS som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EØS og som genererte salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS for hvert av de to siste påfølgende regnskapsårene, vil bli rapporteringspliktige. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.
Mer om CSRD
Neste steg
I EU ble direktivet vedtatt i november 2022 og trådte i kraft 5. januar 2023. Medlemslandene får 18 måneder på å implementere direktivet i sin nasjonale lovgivning.
I Norge ble gjennomføringen av CSRD utredet av verdipapirlovutvalget Lovutvalget kom med sin lovutredning i mai 2023. Finansdepartementet la frem sin lovproposisjon i statsråd 15. mars 2024, og lovproposisjonen forventes vedtatt av Stortinget innen sommeren 2024. Lovforslaget legger opp til å følge samme tidslinje som i EU. I så fall vil de første selskapene som treffes av de nye reglene, rapportere første gang i 2025 for regnskapsåret 2024.
Les videre
Nyttig ressurser
Er din bedrift rigget for CSRD?
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Behov for systemstøtte?
Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen
Finn din lokale ESG-ekspert
Vi deler gjerne våre tanker om et samarbeid for videre utvikling av ditt bærekraftsarbeid.
Kontakt oss
Øystein Blåka Sandvik