{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
22/09/23
Bærekraftsrevisor og partner i PwC, Hanne Sælemyr Johansen, anbefaler å starte nå.
Europeiske selskaper står overfor en betydelig endring i kravene til bærekraftsrapportering. Hva kan du forvente og hvordan kan din virksomhet forberede seg på de nye kravene?
Målet med CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er å øke transparens, standardisering og kvaliteten i bærekraftsrapportering. Det gir bedre tilgang til pålitelig og sammenlignbar informasjon om selskapene.
Kursrekken som PwC og Bergen Næringsråd arrangerer, er nøye utformet for å hjelpe din bedrift til å forstå og oppfylle CSRD-kravene. Gjennom innsikts- og erfaringsdeling vil kurset støtte deg i å navigere i CSRD-landskapet og forberede deg på fremtidens bærekraftsrapportering. – Det er et stort behov fra næringslivet for å håndtere alle rapporteringskravene som kommer. Vi er her for å bistå og støtte våre kunder i å rigge seg for de kommende kravene, forteller Hanne Sælemyr Johansen, Partner og bærekraftsrevisor i PwC.
I samarbeid med Bergen Næringsråd, tilbyr PwC nå en spesialdesignet kursrekke. Disse kursene er nøye utformet for å hjelpe din bedrift til å forstå og oppfylle CSRD-kravene. Gjennom innsikts- og erfaringsdeling vil kurset støtte deg i å navigere i CSRD-landskapet og forberede deg på fremtidens bærekraftsrapportering.
Kurset anbefales for personer med ansvar innenfor virksomheters bærekraftsarbeid og bærekraftsrapportering, samt styremedlemmer og ledere som ønsker økt kompetanse på kommende rapporteringskrav for ikke-finansiell rapportering. Kursene bygger på hverandre, men dersom du gikk glipp av første samling kan du fremdeles melde deg på de to neste.
– CSRD er en respons på behovet for økt bærekraft og grønn omstilling. Det handler ikke bare om rapportering, men også revisjon for å sikre integritet og troverdighet til bedrifters rapportering. Tillit til bærekraftsrapporteringen er grunnleggende for at investorer skal hensynta informasjonen i sine vurderinger - som igjen skal sikre at kapital rettes mot bærekraftige aktiviteter.
Hittil har bedrifter hatt stor frihet i hva de rapporterer inn, men nå kommer standarden og den stiller strengere krav, i følge Hanne Sælemyr Johansen, Partner i PwC.
– Jeg vil rådgi mine kunder til å starte med å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse. Deretter kan man gjennomføre en GAP-analyse for å avdekke avvikene mellom dagens rapportering og kravene etter CSRD. Videre vil det være viktig å få på plass en effektiv og robust rigg for å følge opp arbeidet. Det må bygges kompetanse og kapasitet. God styring er en forutsetning for å sikre at informasjonen som blir gitt er relevant og riktig - det må bygges gjennom gode systemer og intern kontroll, legger hun til.
– De nye kravene kommer raskt. Styret og ledelsen i bedrifter bør allerede nå planlegge hvordan de skal håndtere endringene og komme i gang med arbeidet.
Kretsen av selskaper som er forpliktet til å rapportere bærekraftsinformasjon utvides betydelig med CSRD. I følge Lovutvalget vil nærmere 2100 norske selskap bli påvirket av det nye bærekraftsdirektivet.
Store foretak og konsern av allmenn interesse (børs, bank, forsikring og kredittforetak) med over 500 ansatte eller årsverk skal rapportere fra og med regnskapsåret 2024. Øvrige store foretak og konsern skal rapportere fra og med 2025. Små og mellomstore børsnoterte foretak skal rapportere fra 2026.
CSRD vil kreve rapportering på miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer - dette for å få innsikt i hvordan selskaper styrer sin virksomhet gjennom det grønne skiftet. Hvilke påvirkninger, risiko og muligheter er identifisert - og hvordan styrer selskapene for å håndtere disse? Og hvilke måleparametre benyttes for å følge opp identifiserte risikoer?
Det handler i bunn og i grunn om god virksomhets- og risikostyring, med evne til å tenke bredere i tematikk enn en gjerne har gjort historisk
Direktivet vil pålegge bruk av europeiske standarder for bærekraftsrapportering, kjent som European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Dette vil føre til en økning i standardiseringen og muligheten til å sammenligne rapporter på tvers av selskaper.
Selskaper må gjennomgå uavhengig revisjon av sine bærekraftsrapporter. CSRD har som formål å etablere kvalitet og troverdighet på lik linje med finansiell rapportering.
En viktig del av CSRD er kravet om en dobbel vesentlighetsanalyse, som innebærer en grundig vurdering av hvilke bærekraftstema som er mest relevante for selskapet - både som følge av selskapets påvirkning på omverden og som følge av risiko og muligheter selskapet står overfor i det grønne skiftet.
Styret i selskapet vil få et konkret ansvar for bærekraftsrapporteringen og skal godkjenne de innsendte rapportene. Rapporteringen skal inngå som en del av styrets årsberetning.
Hanne S. Johansen peker på de utfordringene som nye rapporteringsregler kan innebære, men understreker samtidig nye muligheter som ligger i dette skiftet.
– Det er mye å sette seg inn i, og for mange kan det være overveldende. Det er derfor viktig å komme i gang allerede nå. Tidlig oppstart gir muligheten til å modne og tilpasse seg de nye kravene på en mer effektiv måte, påpeker hun.
Bærekraftsrevisoren oppfordrer bedrifter til å se på CSRD-rapportering som mer enn bare en plikt; det er en mulighet til å forme en bærekraftig fremtid og styrke sin egen posisjon i markedet.
– Det øker transparensen og tilliten til virksomheten, noe som er avgjørende for finansiering og investeringer. Bedrifter kan forbedre risikostyring og være bedre forberedt på fremtidige endringer i retning mot lavutslippssamfunnet, forteller Johansen.
– Det er mye å sette seg inn i, og for mange kan det være overveldende. Det er derfor viktig å komme i gang allerede nå. Tidlig oppstart gir muligheten til å modne og tilpasse seg de nye kravene på en mer effektiv måte, påpeker Hanne Sælemyr Johansen.
Hanne Sælemyr Johansen
Kristine Hesjedal Twomey