Mye av kravene om bærekraftsrapportering har kommet eller kommer fra EU. Imidlertid har Norge vært tidlig ute med krav knyttet til sosial bærekraft. Og det er to sentrale lover, som de fleste virksomheter må forholde seg til - åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er en særnorsk lov som implementerer krav for virksomheter om å gjennomføre en aktsomhetsvurdering om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
I en aktsomhetsvurdering, også kalt en menneskerettighets due diligence, gjennomfører virksomheter en analyse av deres egen virksomhet og verdikjeden og identifiserer risikoen for brudd på menneskerettigheter og ikke anstendige arbeidsforhold, samt implementere tiltak for å minimere risikoen for brudd. Prosessen som skal følges beskrives i OECD Guidelines for Multinational Enterprises og UN Guiding Principles on Business and Human Rights.
Les mer om åpenhetsloven og hvordan du kan etterleve loven her.
Forholdet til andre bærekraftslover
Både åpenhetsloven og CSDDD stiller krav til at virksomheter skal gjennomføre en menneskerettighets due diligence i tråd med prinsippene i OECD og UNGP og i tillegg skal virksomheter rapportere på funnene. Ved CSRD og SFDR skal virksomheter utelukkende rapportere på funnene, men det er forutsatt at en slik due diligence er foretatt. Til slutt forutsetter EU-taksonomien, gjennom dens krav til minstegarantier, at en menneskerettighets due diligence er gjennomført for å kunne oppfylle kravene til å være bærekraftig.
Det å gjennomføre en aktsomhetsvurdering med fokus på menneskerettigheter, anstendig arbeidsforhold og miljø er derfor ryggraden til det kommende bærekraftsarbeidet i Europa og internasjonalt.
Veien videre
Det er flere punkter ved åpenhetsloven som overlapper med CSRD og i lovforslaget til CSRD åpner lovgiver for at redegjørelsen som er pålagt etter åpenhetsloven kan inntas som en del av bærekraftsrapporteringen i styrets årsberetning.
Ved spørsmål, ta kontakt med våre eksperter på bærekraftsrapportering.
Redegjørelsen etter likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven gir rettigheter og plikter til arbeidstakere og arbeidsgivere for å fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet.
Arbeidsgivers plikter etter loven kan deles i tre kategorier, hvor type og størrelse på virksomheten er avgjørende for hvor omfattende plikten er:
- Aktivitetsplikt: Er en plikt til å gjøre noe aktivt for å fremme likestilling og å hindre diskriminering i virksomheten.
- Opplysnings-/dokumentasjonsplikt: Plikt til å kunne dokumentere at aktivitetsplikten er oppfylt, dersom de ansatte, deres representanter, Likestillings- og diskrimineringsombudet eller forskere ber om innsyn i dette.
- Redegjørelsesplikt: Er en selvstendig plikt til å redegjøre for likestillingstilstanden, og arbeidet for mangfold i virksomhetens årsberetning eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument.
Mer om redegjørelsen etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Kontakt oss gjerne for en prat!
Barbro Bruu