PwC-podden: Smart bruk av data

Gjester:

• Ketil Solvik Olsen, CEO i Seabrokers
• Øyvind Askvik, CEO i Lede

Programledere:

• Signe Moen
• Steinar Hareide

Jeg gjetter jeg sitter her med to teknologioptimister, åpner Signe og henviser til dagens gjester Øyvind Askvik, CEO i Lede, og Ketil Solvik Olsen, CEO i Seabrokers og tidligere samferdselsminsiter. – Men hva med deg, Steinar, er du teknologioptimist?

– Ja, absolutt. Altså, VAR har kommet til fotballen. Nå får du lov til å juble over målet to ganger, det er jo dobbelt glede ved å være fotballfan på grunn av ny teknologi. Det kan ikke bli bedre.

Bruker sensorteknologi for å lage billigere strøm

– Et nettselskap som Lede står jo for distribusjon av strøm til sluttbruker. Da tenker jeg høyspentlinjer, stolper, brytere og mye anlegg. Hva i all verden kan digitalisering av data by på for et selskap som dere? Spør Signe undrende til Øyvind Askvik.

– Gjennom sensorteknologi får vi blant annet mye bedre oversikt over komponentene og hvor mye strøm vi kan kjøre gjennom disse ledningene. Vi kan ofte kjøre høyere strøm enn ledningene er designet for, fordi temperaturen i bakken er lavere enn hva som er tatt høyde for i designet. Vi får utnyttet strømnettet på en mye bedre måte. Da slipper vi å grave opp og bygge nytt, som er en mye større kostnad, slår Øyvind fast.

Men Lede bruker ikke bare sensorteknologi. De har også tatt i bruk droner.

Fra stolpesko til dronepilot

– Vi har byttet ut mange av de inspeksjonene vi gjør av høyspentlinjer med droner. Nå har vi 25 dronepiloter i selskapet som flyr egne droner. Vi jobber også med et veldig spennende prosjekt hvor de kan fly en autonom drone fra driftsentralen. Det har skjedd en kjempeutvikling de siste årene.

– Så fra å vandre rundt med stolpesko så har man piloter som kjører droner i stedet? Spør Signe. Noe Øyvind bekrefter, og legger til at det også gir bedre sikkerhet i felt for operatørene. En ting er å klatre i høyden, men nå slipper de også å gå i ulendt terreng for å komme frem til stolpene. Så sikkerheten øker av å ta i bruk nyere teknologi.

Autonome kjøretøy og selvkjørende busser under bakken

Apropos droner – Ketil Solvik Olsen er ikke bare CEO i Seabroker Fundamentals og tidligere samferdselsminister. Han er også styreleder i den norske droneforeningen. Hvordan står det til med hans teknologiinteresse, lurer Signe på.

– Min teknologiinteresse favner ganske bredt, slår Ketil fast. Han er også leder for Steer AS som utvikler løsninger for autonome dumpere i steinbrudd. – Til daglig er jeg jo leder i Seabrokers Fundamentals, men i gruppa vår jobber vi også med testing av autonome kjøretøy.

–Vi prøver å utvikle en ny kollektivløsning med små selvkjørende busser som går i mindre tuneller under bakken. Før var effektivitet at en sjåfør dro et vognsett på skinner. Nå trenger du ikke en person i førersetet en gang. Gjennom innhenting av data om kjøretøyet via sensorikk, og se på hvor de reisende er til enhver tid, og hvor kjøretøyet er, så kan man matche dette bedre, forklarer Ketil.

Digitaliseringsrevolusjon skaper mindre slark i systemet

– I mitt hode er jo den digitaliseringsrevolusjonen vi nå går igjennom, det å kunne hente inn og prosessere data, det hjelper oss å tilegne knappe ressurser bedre til de behovene vi til enhver tid har. Tidligere måtte vi lage et stivt system fordi det var det en stor organisasjon klarte å håndtere, men det var ikke alltid vi traff det som var folkets primære behov. Da blir det mye slark i systemet, sier Ketil.

– Nå kan vi være mye mer presis i den tjenesten vi leverer. Vi kan bruke færre kjøretøy til å flytte like mange folk, eller vi kan flytte de akkurat dit de skal, slik at de slipper å bruke tid på å flytte seg videre fra stasjonen eller holdeplassen.

– Sånn tror jeg at smart bruk av data vil hjelpe oss å bruke knappe ressurser, som for eksempel energi, mer effektivt og med mindre nedetid enn tidligere. Det samme gjelder for jernbanen. Hvis du kan forutse når sporveksleren holder på å bli utslitt, så kan du bytte den før problemet oppstår i stedet for å alltid komme på etterskudd, slår Ketil fast.

Men hvordan er synet på selvstyrende biler? Lurer Signe på.

Utviklingen har ikke kommet så langt som de mest optimistiske håpet på

– Jeg ville ikke satt meg i en autonom bil fra Svinesund til Kirkenes nå, men vi kan begynne i kontrollerte omgivelser. Jernbanen burde jo egentlig kunne vært mer autonom. Vi kan effektivisere kollektivtrafikken ved å bygge tunneller tilpasset for autonome kjøretøy billig. Da har vi full kontroll på omgivelsene, mener Ketil.

– Og om 15-20 år vil sensorikk, datasystem og -håndtering ha kommet såpass langt at vi kan begynne å slippe selvstyrende kjøretøy gradvis mer løs på offentlige trafikkerte veier. Så på et eller annet tidspunkt så vi kommer dit.

– Så vi kommer dit på et tidspunkt, men vi må huske at digitalisering er kult for noen av oss, men så er det fryktelig skremmende for mange andre. Så la oss ikke “rushe” avgårde der vi får mer motstand enn glede.

Åpner arbeidsmarkedet og bedrer arbeidsmiljøet

– Når det kommer til å kjøre dumpere i steinbrudd, så er det ikke nødvendigvis kjøreglede du kjenner på. Hvis vi kan automatisere mer av det, så vil det jo sikre arbeidsmiljøet til de som kjører med dårlig luftkvalitet på humpete underlag. Dette åpner jo også arbeidsmarkedet for folk som kanskje har litt dårlige bein, svake ledd eller andre utfordringer og sykdommer, slik at de kan bli i jobben lenger, sier Ketil

– Arbeiderne kan få en kontroll på et operasjonsrom der flere kan sitte sammen, så får du et miljø i løpet av arbeidsdagen samtidig som du passer på og kontrollerer at automatikken fungerer.

– For det er som vi sier om droneflyging, det er ikke noe “ubemannet” ved ubemannede droner. Det er mange som sitter og passer på systemet og er til stedet der. Men at vi nå kan bruke én person til å navigere fire-fem droner, i stedet for å ha en person som klatrer opp og ned, der ligger det et enormt potensiale for effektivisering, slår Ketil fast.

“Helt i felt” med pad og implementering av nye løsninger

– Det du er inne på med at teknologi er skremmende for noen ser vi i vår organisasjon. Det har vært mye manuell jobb ute. Så kommer det masse ny teknologi i bruk. Det betyr ofte at du endrer arbeidsprosessene og tar vekk en del ledd. Det kan være skremmende for mange, skyter Øyvind inn.

– Derfor har vi montører som har vært med å utvikle programmet “Helt i felt”. De har fått en digital arbeidsflate, og kan plukke jobbene sine på nettbrett, bestille gravemaskiner og lignende. Så vi har flyttet flere oppgaver ut i felt, hvor de kan gjøre mye mer selv. Men i overgangsfasen er det viktig å få med seg brukeren, sier Ketil.

Det er bred enighet om at brukeren og de ansatte må være med i denne overgangsfasen. Slik sikrer man at de ansatte er informert om endringene i prosessleddene, hva det har å si for deres arbeidshverdag, og sikre at ingen står uten arbeidsoppgaver.

– Det kan være en utfordring at noen er akademiske, mens andre er mer praktiske. Da må man passe på at praktikerne føler seg ivaretatt og inkludert. Målet er å øke scope og betalingsvilje, uten å gå ned på arbeidsstokken. Da kan vi gjøre enda mer, med de ressursene vi har.

Data er vår neste olje

Hør mer om hvorfor data er vår neste olje, og hvorfor vi må unngå at noen få aktører får monopol på felles data i episoden.