Ny rapport: Ny grønn verdikjede med slam fra havbruk som innsatsfaktor
17/04/23
Stort behov for fornybar energi
Gjennom en helt ny sirkulær verdikjede basert på fiskeslam, kan norske oppdrettere øke sitt produksjonsvolum, Norge kan få økt produksjon av fornybar energi og bli selvforsynte av fosfor.
Havbruksnæringen skal vokse betydelig frem mot 2050, men er presset til å vokse på en bærekraftig måte for å sikre norsk eksport og den globale matsikkerheten. Nok mat til dagens og fremtidig befolkning er en av nåtidens største uløste utfordringer, og det er viktig å finne bærekraftige løsninger som sikrer global matsikkerhet.
I takt med vekst innen havbruk vil også produksjonen av fiskefôr måtte vokse, men det må komme fra bærekraftige kilder. For å lykkes med en grønn omstilling både lokalt på Vestlandet og globalt, er det stort behov for fornybar energi.
– Dette er noen av utfordringene vi møter fremover hvor fiskeslam som ressurs kan være en del av løsningen på flere av utfordringene, forteller Ole Arthur Vaage, Produktutviklingssjef i Ragn-Sells Havbruk.
Fiskeslam - verdifull ressurs
Rapporten tar for seg mulig verdi i fiskeslammet gjennom en sirkulær verdikjede og hvilke muligheter man kan få ved å utnytte ressursen. Den sirkulære verdikjeden utnytter fiskeslam som en ressurs til bl.a. produksjon av ny energi i form av biogass, samt resirkulert fosfor som igjen kan brukes til fiskefôr.
– Flere av leddene i verdikjeden er operative i dag, men det gjenstår fremdeles et stykke arbeid for å realisere og lykkes med den sirkulære verdikjede, forteller Ole Arthur Vaage.
- Rapporten er laget av PwC i samarbeid med Ragn-Sells Havbruk, Framo Aquaculture, AMOF Fjell Technology, NCE Seafood Innovation, samt finansiert av Vestland Fylkeskommune.
Havbruksnæringen kan bidra til at Vestland fylke blir ledende på grønn næringsutvikling
Vestland fylke har satt et hårete mål om å bli “det leiande verdiskapingsfylket basert på berekraftig bruk av naturressursar, grøn næringsutvikling og innovasjon”
– For å nå dette målet skal fylket, gjennom handlingsprogrammet, satse på grønn næringsutvikling, areal til næringsutvikling, kompetanseutvikling i arbeidslivet, samt innovative og inkluderende samfunn, forteller Gill.
– Dette innebærer b.la. strategier der aktører må sikre produksjon og bruk av fornybar energi, samordne innsatsen i havnæringene, utvikle huber for grønn omstilling, redusere de største punktutslippene samt utslipp fra transport, bruke innovasjon og teknologi for grønn omstilling i matproduksjon og legge til grunn sirkulære prinsipper for å redusere innsatsfaktorer, avfall og utslipp, legger Gill til.
I havet finnes utviklingen
I kunnskapsgrunnlaget for nasjonal strategi for sirkulær økonomi blir havbruk særlig trukket frem som avgjørende for å øke sirkularitet i norsk matproduksjon gjennom utnyttelse av verdifulle restråstoffer, resirkulering av næringsstoffer og produksjon av bærekraftig dyrefôr (Regjeringen, 2020).
– Ved å utnytte de verdifulle ressursene som finnes i slammet, og som ikke blir samlet opp og utnyttet i dag, kan næringen bidra til at Vestlandet når sitt hårete mål ved å blant annet bli mer sirkulær, utnytte teknologi for grønn omstilling og bidra til at vi sikrer mer bioenergi på Vestlandet, forteller Geir Helgesen, Marked- og kommunikasjonssjef i Framo.
Fire store muligheter identifisert
Gjennom prosjektet er det identifisert fire hovedmuligheter i tillegg til noen øvrige muligheter som det er verdt å utforske videre. Beregninger gjennomført i prosjektet viser bl.a. at dersom det skal produseres 5 millioner tonn biomasse per år (MTPA) innen 2050 er det mulig å oppnå en høstbar mengde slam på omtrent 1 MTPA, noe som igjen kan bidra med 3 500 GWh til 9 500 GWh i form av biogass.
– Dette kan være med på å tette energigapet vi ser ut til å møte fremover, forteller Andre Gill.
I tillegg kan verdikjeden bidra til å redusere etterspørselsoverskuddet etter fosfor med et estimert volum på 33 500 tonn per år (TPA) i 2050 (høstbar fosfor), samt høstbart nitrogen på 57 000 TPA.
Identifiserte hovedmuligheter
- Oppsamling av slam kan forhindre forurensing av fjorder, muliggjøre høyere lokalitets-MTB og unngå forlenget brakklegging.
- Fiskeslam er godt egnet som substrat for biogassproduksjon. Gjennom produksjon av ny energi samt uthenting av viktige ressurser fra bioresten, vil oppdretternes fotavtrykk bedres og bidra med fornybar energi fremover.
- Hele 70% av fosforet som er i fiskefôr tas ikke opp av fisken, men blir en del av fiskeslammet. Opptak av fiskeslam og resirkulering av fosfor vil være mer miljøvennlig, og med tilgjengelig teknologi også renere enn fosforen som utvinnes i gruvene i dag.
- Til tross for stor etterspørsel fra gjødselprodusenter og landbruket, finnes det få resirkulerte nitrogenprodukter tilgjengelig på markedet.
Fiskeslam er en god kilde til nitrogen og den høstbare mengden hele 18 700 tonn i 2022.
Kunnskapsgrunnlaget viser at det er et betydelig potensiale for å realisere den sirkulære verdikjeden, men at det er noen gap som må tettes fremover. Den aller viktigste faktoren er tilstrekkelig tilgang på fiskeslam - uten fiskeslam eksisterer ikke den sirkulære verdikjeden.